Et samfunn begynner å endre karakter i det øyeblikket mennesker merker at det finnes utsagn de må gjenta for å beholde ro rundt sin egen plass, utsagn de ikke føler stemmer, men som likevel blir stående som adgangsbilletten for å slippe friksjon, og i dette skiftet oppstår en ny struktur der sannhet mister sin praktiske funksjon og blir erstattet av lojalitet gjennom språket, en lojalitet som setter seg i kroppen før tanken rekker å protestere.
