På sitt beste er mat fellesskap og tradisjon, gode minne og samhald. Men mat er òg drivstoff. Energi vi er nøydde til å få i oss for å kunne halde fram gjennom dagen. No er det sjeldan vi her i Noreg er heilt avhengige av å få i oss mat, for elles klarar vi rett og slett ikkje meir, men likevel kan det kjennast slik iblant, kan det ikkje?
