Hvordan kan det være slik at selskapene og prosjektene som driver omstillingen som vi så sårt trenger, plutselig er de som sliter mest? Det kan ikke handle om manglende ambisjoner, styringsevne eller kapasitet? Den kognitive dissonansen som oppstår i klimamenighetens tanketomme ekkokammer er interessant å studere, for de forsvarer selvbedraget og egen livsløgn helt etter læreboka for propaganda og politisk massepåvirkning:
